I dette spillet burde jeg lært mer av å sitte oppe til langt på natt og følge Magnus og Karjakin. Jeg satt nord med AKQ102, J2, AJ6, J106 og åpnet med 1 spar. Arne støttet til 2 spar. Hånda er verdt en invitt, men 3 kløver var neppe beste melding. Arne hoppet likevel til 4 spar med 863, AQ85, Q109, Q92. Roar spilte ut hjerter 6, som jeg slapp til Leifs Konge og ny hjerter opp til min knekt som beholdt stikket. Jeg fortsatte med 3 ganger spar og trumpen er ute. Jeg så ingen problemer og fortsatt med kløver knekt. Da våknet Leif og gjorde et "mot-trekk" med å lasjere denne. Da satt jeg der med matt-trusselen over meg: Ny kløver stakk han og fortsatte med kløver til Roars konge - som fulgte opp med det drepende bondetrekket: Kløver 3. Innspilt og sjakkmatt. Jeg måtte spille ruter fra handa og brødrene innkasserte en beit og + 122 poeng på landsbasis.
Jeg neglisjerte det sikre med å stikke hjerter knekt med Damen og ta ruterfinessen som sikrer kontrakten. Deretter var jeg grisk og håpet på feiltrekk, slik at jeg kunne kaste tapere på hjerter Ess, Dame for 11 stikk. Men jeg kunne jo sett ett trekk fram og spilt kløver seks til nieren, får da kommer Leif i trekktvang - han må stikke ellers forsvinner to tapere. Med dette konkluderer jeg at jeg er ingen Magnus C og den største likhet mellom bridge og sjakk er at bridgespilleren føler seg MATT over eget - eller makkers - meldinger og spill! Vi burde nok vært i 3NT i Syd. Og når jeg ser hva denne missen i plassering kostet på landsbasis, er jeg PATT!
