Svensk Bridgefestival: En god opplevelse!
Vi hadde hørt mye positivt om den svenske festivalen av Thor Simonsen, som spiller mye i Sverige. Abstinenssymptomene oppstod da Fredrikstad i år ble erstattet av EM i Tromsø, så det ble tid for å dra til Örebro med laget. Først og fremst for å prøve oss i Captains Cup. Dette er en stor lagturnering med to dagers kvalifisering, og med et intrikat opplegg for de som går videre. Nr. 1 – 31 går til pulje A, 33 – 64 til B, som kun får sjanse til å spille om 3. og 4. plassen totalt hvis de når helt fram i sluttspillet. Lang og grundig redegjørelse finnes på den svenske bridgesiden. Først trakk Rolf seg og Thor Simonsen kom inn på laget. Så meldte han avbud og da gikk «The slambidder» Lars Erik inn på laget. Simon ordnet campinghytte som så luxuriøs ut på bildet, men var kun ok da vi kom fram. Ungdommen delte dobbeltsenga, mens gamlingen måtte opp i overkøya på et trangt barnerom. Med sine faste toalettbesøk hver andre time, så ble det mye trim som krevde balansekunster – heldigvis uten beinbrudd. Johnny innkvarterte seg på sofaen i stua.
Været var ufyselig. Lokalavisa annonserte regn og torden, med temperatur som oktober. Campingplassen, som må være en av Sveriges største, var fullbesatt. Teltene stod i vann og ungene fløy barbeinte i gjørme! Snakk om ferievær. Da var det godt å gå inn i en fin konferansehall. Gode stoler og store, tydelige dataskjermer på veggene oppdaterte oss hele tiden. Trivelig spillelokale. Lars Erik har beskrevet det resultatmessige på hjemmesida til Kolbotn. Vi reddet vel litt av æren ved å overleve kvalifiseringen med en 63. plass, etter kun å ha to lag bak oss etter tre runder. Ikke var vi heldige med trekninga etter det heller. Å møte Odin langt bak i feltet, er direkte uflaks. Av svenske spillere skjønte vi at det ga en viss prestisje å gå videre, da vi slo ut et bra svensk lag i siste kamp. Tydeligens besvikna! Men første halvrunde i neste kamp var totalhavari. Doble 2 hjerter, som gikk hjem i lagkamp, er dødssynd, og resten av spillinga var i samme stil. Vi skal ikke unnskylde oss med at vi møtte et par, hvor meldingene ofte hadde tredobbelt betydning. I neste runde bakspilte Johnny oss og mente vi hadde tatt inn det meste. Men da hadde Simon og LE også rotet det til. Hos oss stoppet motparten uforklarlig i 3 spar med 11 stikk. Simon spilte på beste odds og gikk beit i 6 spar, som kan vinnes med riktig finesse. Erfaringen er at en bør spille mot andre systemer regelmessig, enn de vi møter i kretsen! Det er annerledes å spille i Sverige. Her noen punkter: • Det er en «ryddigere» bridge på alle måter. • Alle er på plass når runder starter og hilser høflig på deg. INGEN uthaler røykepauser! • «Deklarasjonen» (systemkort) må være på bordet, ellers er det kjeft å få. Motparten vifter med Alertkortet under nesa på deg. Ansvaret for å gjøre motparten oppmerksom på kunstig melding er en selvfølge. Forsiktige pikk i bordet i håp om at motparten ikke observerer det, fantes ikke. • De fleste åpner på 4-kort hele veien og sterk 1-kløver forekom ofte. • Er du litt sein med spillinga, så står en turneringsleder bak deg til du er ferdig. Advarsel kommer hvis du drar ut tida. • I Monrad spilles 3 runder a 2 spill innen smågrupper før resultat regnes ut. På den måten spares det dubletter. • Ukvemsord til makker var svært sjelden å høre, unntatt fra nordmenn. Svenskene er et mer dannet folkeferd!
Den største forskjellen var dog at klubbspillerne møtte opp og spilte. Dermed ble det store sideturneringer. En dag var det over 400 par i en bronse (klubbpoeng) turnering. Et par gamle gubber vi møtte reiste sammen med en busslast klubbspillere for å kose seg. «Vi hadde som mål å komme over middels, og det har vi klart. Vi er svært fornøyd», sa den ene. Her har NBF noe å jobbe med for å snu innstilling til norske spillere. • Men så har da svenskene en helt annen prispolitikk også. Ved kjøp av kuponger spiller du en bronseturnering for 80 kroner – tilsvarende en klubbkveld. En silverturnering koster 160. For sin flotte tredjeplass i en silverturnering delte Torill og Simon 1900 kroner. Ikke dårlig. Det er ingen selvfølge å få en topp-plassering i disse turneringene. Du må ha tur i hvert spill og må ha 70 % for vinnersjanse. Vi hadde denne turen med eventyr fra motparten i vår siste bronseturnering. Gavepakker i runde 1 (6 spill) var vi på 6. plass like bak teten. Etter 12 spill med nye eventyr, men ett dårlig valg, rykket vi ned til 13. Da hadde Digre rykket opp til 6. De neste 12 spill hadde vi kun to ikke optimale motspill og to naturlige kontrakter hos motparten, resten var merkverdigheter du sjelden møter. Likevel havnet Digre på 28. plass og vi på 29. på 59% score. Tøft beite.
Festivalen har god internasjonal deltagelse. Et polsk/latvisk lag vant Captains Cup. Jeg var stolt av de unge Gudbrandsdølene ++, som tapte bronsefinalen! Dette ga mersmak. Vi oppfordrer andre i klubben til å vurdere en tur dit til neste år. Det er ca 4 timers reise på gode veier. Innkvartering finnes også på rimelige hoteller, ref. Torill. Og vi fant vår stamresturant Maxim med fremmedlandsk øl (Leif Otto) og god mat. Og alt har til nå kostet mindre enn hjemme.
Takk for hyggelig følge på turen! Olav
