Bridgemaraton er over for i år og jeg må innrømme at det var godt å komme til fjells for ei uke uten bridge. Hu hei, kor er det vel friskt og lett - uten beit og egglegging. Men i slutten av uka kommer nok spilleavhengigheten på en igjen!!! Det ble vel ei uke uten de store resultatene for Ski. Lars Erik har gitt en god oversikt på hjemmesida til Kolbotn over lokale spilleres prestasjoner. Og best var vel i Fredrikstad han og Frode sin 2. plass i Imp hvor de ble direkte snytt for seieren med at de la til en ekstrarunde. For oss Skispillere er veteran hovedturneringa. Kun to par fra oss og den nye kombinasjonen Herman - Rolf ble nr 24 av 69 par med 51.1 %. Bjarne og Johnny ble nr 31 med 50.3 %, det vil si begge over middels men ambisjonen var vel større. Den innbyrdes rekkefølgen her var nok likevel nokså pretisjefylt - trur je?
I Mix-lag deltok Marit med Karl Johan og Einar og Gerd på laget. En god start første dag, men sammenbrudd på slutten skyldes nok for fruen manglende rutine i slikt selskap. Det hun kommenterte var hvor kaldt og lite hyggelig det er å møte norske spillere ved bordet og en oppførsel som går ut over konsentrasjon og spill. Det skal jeg komme tilbake til ut fra erfaringer fra oss som var i Sverige.
Orebro i finvær er en flott by - med mange vannhull og trivelige spisesteder. I år bodde vi på et lite hotell men frokosten var god. Dobbelt rom for 890 er overkommelig. Da vi kom bort møtte vi et fornøyd par.Torill og Knut lar ingen turnering gå fra seg og i første bronse kapret de 4. plass og ble belønnet med kr 400. Turen var allerede reddet, ifølge Torill!
Captains Cup er en internasjonal lagturnering og i år var det igjen ny rekord med 170 lag. Håpet var å gjenta spillinga fra ifjor og komme blandt de 64 beste. Nye parkombinasjoner er alltid usikre kort i såpass utfordrende selskap, men Simon og Dag kom med den ene hyggelige lista etter den andre. Da vi i siste runde slo til med 18-2 mot et svensk lag ble den hyggelig 22. plass i kvaliseringen og var sikret 2 nye kamper i sluttpillet. Her kan de 16 beste velge motstander blandt plass 17-32. Brandsnes og co hadde lite å velge blandt da det var deres tur og tok oss - for da var ihvertfall ett norsk lag videre. Kanskje en liten kompliment for oss at ikke topplagene hadde valgt oss?? Som ventet ble 1. div nivået et hakk bedre enn oss og det ble et klart tap etter en relativt bra 1. halvrunde. Riktig nok hadde Arne og jeg minus 1.2 på butleren, men det skyldes 550 ut i 5 ruter doblet hjem til motstanderne. Men våre hadde samme score inn, så butt spill i kampen. Jeg satt med 18 poeng men skulle "stampet" i 5 spar - men det trodde jo jeg motparten holdt på med. Gutta fra Norge kom til kvartfinalen og tapte mot Danmarks lag 2, som var meget godt. Et av parene ledet Marit Sveaas lenge og ble nr 3. Den andre kampen mot unge svensker ble en jamn affære. Jeg personlig tapte den kampen ved en pysete 5 ruter etter at motstanderne var i 4 spar allerede i første melderunde. Med Dxx i spar skulle jeg plassert Arne med renons og dratt til med slem og da hadde vi vunnet med 2 poeng. Disse gutta gikk to hakk videre. Men når du allerede var i B-feltet så går lufta litt ut av ballongen og vi var storfornøyd med innsatsen og gledet oss til de kjempestore bronse og silverturneringene. Vi har godt av å komme hit og møte helt andre systemer. Dag var riktig nok helt forfjamset etter å ha møtt Sefflespadern hvor motparten viftet det blå alertkortet oppunder nesa hans etter hver melding.
Torill - Knut og Bente Skymoen - Tom spilte også Captain's. Mot slutten skjedde det dramatiske at Bentes mobil ringte og det ble ilagt straffepoeng (fratrekk av vinnerpoeng). Dernest protesterte Torill på dømming av et spill og måtte bli med den Nederlandske turneringslederen i skammekroken. Som vanlig uttrykte hun seg klart og tydelig om hva hun syntes om dømminga og ble tildelt "gult" kort - med advarsel om rødt! Godt gjort av damen.
Det å delta i truneringer med 460 par er en opplevelse. 40 par i den norske sideturneringa i Fredrikstad er kun en av 10 rekker her borte. Ikke minst det alt alt er strømlinjeformet er ubegripelig. Og apropos Marits erfaring fra Norge så møter vi meget hyggelige par. Hei! og Tjenare er obligatorisk når en setter seg ved bordet. Og vi blir ønsket velkomne som nordmenn. Men alt skal være på stell, for det første de spør etter er Declarationen - uansett vilket nivå de selv spiller på. Dag og jeg ble kapret til å spille mix med to hyggelige tysk-polske damer - men uten spesiell suksess. Det mest strevsomme var å stotre fram gammel skoletysk. Skal du være i toppen må du ha en utrolig tur samt spille bortimot feilfritt selv. Opp mot 70 % hos vinnerparene. Simon og jeg var på vei i siste turnering, men 3 sleiv kostet mange hundre poeng. 16. plass (63%) av 340 par ga likevel premie. Odd Arne Møllersen ble nr 18. Vi har allerede planer om tur neste år. Kommer tilbake med spill.
